Ordet preken fins ikke i Bibelen, så hvorfor preker man i kirkene?

En biskop i Den nordisk-katolske kirke har bestemt seg for å preke vanligvis i bare fem minutter, forteller Vårt Land i dag. Det er uvanlig at prekener er så korte i tradisjonelle kirker. Selv er jeg vokst opp med lange prekener i frikirker. Men vent nå litt, står det egentlig noe om prekener i Bibelen?

Nei, ordet preken fins ikke, så det oppsiktsvekkende burde ikke være at prekenen til denne biskopen er kort. Det oppsiktvekkende burde være at man i det hele tatt har prekener i kirker i dag.

Ord som ligner på preken, er forkynnelse, oppmuntringer og undervisning. De to siste hører med når kristne samles, slik jeg leser NT. Forkynnelse derimot, er i NT rettet mot folk som ikke er kristne, man kan like gjerne si evangelisering, for ordene henger ofte sammen slik: forkynne evangeliet.

Når det gjelder undervisning, så sier NT at  det er noe hele menigheten har ansvar for.

NT maler altså et helt annet bilde enn en prest/pastor som holder prekener til folk som allerede er kristne. Spørreundersøkelsen som Vårt land har i artikkelen, er dermed ganske misvisende. Avisen spør hvor lang en preken skal være. Du kan velge mellom åtte muligheter, fra to minutter til en time. Men du kan ikke velge å svare at det ikke skal være noen prekener.

Dette ligner på spørsmål som «Når sluttet du å slå din kone? En dag siden? Eller ett år siden?»

Reklame

En pastor ble innsatt som konge i en menighet. Er du negativ til det, bør du også være mot innsettelse av hovedpastor.

 

En pastor for en stor kirke i USA ble forleden innsatt som konge i menigheten, forteller avisen Vårt Land. Man brukte en seremoni som forsøksvis skulle ligne på kongeinnsettelser blant jøder for flere tusen år siden. Han ble omkranset av bibeltekster som var på gammeldags rulll, han fikk et bønnesjal over skulderen, og han ble løftet opp i en stol og ble båret rundt på scenen.

Film av dette lå på Youtube, men er blitt stanset pga rettighetsspørsmål. Men hva er egentlig forskjellen på denne innsettelsen og innsettelser i andre kirkesamfunn? Hvorfor er folk så kritiske?

Har man ikke like mye symbolbruk også i andre kirker? Får ikke vanligvis presten og biskopen en fin kappe eller noe fint å holde i? Blir ikke den som innsettes en leder i menigheten? Får ikke lederen en rekke med religiøse monopoler? Skal ikke innsettelsen bety at lederen skal være autoriteten? Blir ikke lederen plassert på den fineste plassen inne i kirken, den plassen der alle benkene er siktet inn mot og der scenelyset setter ham over alle andre? Får ikke lederen lønn av kirken? Synger ikke menigheten en sang etter innsettelsen? Bruker man ikke en liturgi?

Og hva er egentlig galt med ordet konge? Du sier kanskje at det er jo navnet på Jesus i Bibelen, og det kan ikke kristne bruke om seg selv. Men bruker ikke for eksempel pinsevenner tittelen hovedpastor, et ord som kun brukes om Jesus i Bibelen?

Hvis du synes filmen og kongeseremonien er frastøtende, så tenk gjennom hva som er likt eller hva som skiller den fra det kirkesamfunnet du selv tilhører.Hvis du derimot mener filmen er et fint eksempel på menighetsliv, så fortell gjerne hvor i NT du finner en slik kultur.

Selv går jeg inn for ikke-hierarki blant kristne, jeg ønsker å bidra til at det allmenne prestedømme frigjøres. Dessverre er det mange kristne som har organisert seg hierarkisk.

Et av argumentene for hierarki er at da hindrer man at flokken blir en sekt. Men gang på gang ser man at sektene har en leder, og flokken som følger etter er gjerne stor.

Det sunneste og tryggeste er ikke-hierarki. I NT ser man at dialog brukes mye. Og Paulus oppfordrer hele menigheten til å være teologisk sikkerhetsnett.

Men i de fleste kristne grupperinger i dag går man inn for hierarkisk lederskap, og man bruker innsettelsesseremonier der man gjerne fjerner seg fra Bibelen og setter biskop over prest eller bruker fine titler som hovedpastor. Hierarkister bør derfor veie sine argumenter når de kritiserer denne amerikanske kongepastoren.

Les også:


Katolikkene bruker biskopdrakter som får en til å tenke på konger.

Pinsepastor har storkonge som forbilde.

En fullsatt kirke med munnbind

En svensk prest forsov seg og rakk ikke gudstjenesten nå i julen. Denne vesle historien har spredd seg til NRK, VG, Vårt Land, NTB, KS og andre nettaviser. Hendelsen viser hvor topptung Kirken er, i hvert fall når det gjelder gudstjenester.

500 personer inne i kirken visste knapt hva de skulle gjøre da sjefen ikke dukket opp. Helt stille var det dog ikke. En  kirketjener leste juleevangeliet og organisten dro i gang noen salmer.

Men av 500 personer var det altså ingen som turte å reise seg og komme med et eget innslag, for eksempel en personlig bønn, noen tanker omkring et bibelvers, en selvopplevd historie eller lignende, for etter kirkelig skikk og bruk er bare prester som har lov til å tale.

Hvis noen andre enn presten skal si noe, må man vente på klarsignal fra presten. Men når presten har forsovet seg, da kan ikke klarsignalet gis. Det er som om man sitter med munnbind og ikke tør ta dem av.

I Bibelen gis det oppfordringer til hele menigheten om å bidra med innslag, men i dagens kirker har man med sin liturgiske penn og sin hierarkiske tusj satt strek over dette.

Hvis kulturen, liturgien og organiseringen i Kirken var litt friere enn i dag, kunne flere i menigheten ha bidratt. Ikke bare kunne, men da hadde det vært helt naturlig, for man ville da ha bidratt så mange ganger tidligere.

Pyramide er kanskje et for svakt ord for organiseringen i Kirken. For fra presten er det langt ned til den neste på rangstigen. Det hadde antagelig blitt skandale hvis kirketjeneren, eller noen andre i menigheten, hadde tatt på seg prestedrakten.

Jeg skulle gjerne ha hørt hvordan Kirken teologisk definerer hva som kvalifiserer til en gudstjeneste. Var det en gudstjeneste i denne svenske kirken da presten ikke var tilstede? Hvis ja, da bør det ropes ut slik at kristenfolket frigjøres og det kan holdes gudstjenester i alle hjem som ønsker.

De prestekonservative har konservert Tradisjonen, ikke Bibelen.

En kvinnelig prest er ansatt i Johanneskirken i Bergen. En gruppe i menigheten protesterer og vil heller ha en ”konservativ bibeltro prest”, altså etter deres mening en mannlig prest. Dette skriver Vårt Land i dag. Her gjelder det å rydde opp i begrepene, for konservativ og bibeltro er ikke nødvendigvis det samme.

For hvis man går inn for prester, så er man etter mitt syn ikke bibeltro. Da er man konservativ. Da har man hermetisert tiden som kom etter de første kristne, det vil si den tiden da man begynte å bygge kirker, snekre prekestoler, lage hierarkier. Man finner ikke slikt blant de første kristne i NT.

Slik mener jeg Bibelen beskriver de første kristne menighetene:

• Alle var prester
• Noen var husverter, de ble gjerne kalt for eldste
• Både kvinner og menn var husverter (eller ”prest” som man sier i dag)
• Husvertene hadde ikke religiøse monopoler til å preke eller døpe
• Man holdt samlinger i hjemmene rundt et måltid
• Idealet var full likestilling og null hierarki

Når folk spør om jeg er for eller mot kvinnelige prester, må jeg derfor svare: ”Jeg er teologisk i mot både kvinnelige og mannlige prester. Men jeg er for både kvinnelige og mannlige husverter.”

NT viser at det vi i dag kaller prest og biskop, det var samme person. Det er ulogisk å protestere mot kvinnelige prester og kalle det ubibelsk hvis man samtidig går inn for biskoper over prester.

Det fins altså et tredje syn på kvinnelige prester, fint om flere kunne begynne å drøfte det synet.

Uten prekestol, orgel, kirke, monopoler og makt.

”Menn dropper prestekjolen”, var overskriften i Vårt Land i dag. Jeg fikk først inntrykk av at prester nå begynner å gå med vanlige klær slik som for eksempel pastorer gjør i en del andre kirkesamfunn.

Men saken handlet ikke om det. Poenget var at kun 16 menn ble ordinert til prest i fjor. Andre året på rad er det dermed flere kvinner enn menn som blir ordinert til prest. Årsaken er muligens, i følge artikkelen, at menn vil være skikkelige sjefer, mens presterollen de senere årene er blitt for diffus.

40 personer ble ordinert til prest i fjor. Jeg mener vi bør ha 300 000 nye prester i Norge, men da med en ny definisjon av hva en prest er: Uten religiøse klær, prekestol, orgel, kirke, monopoler og makt.

Den nye presterollen har sitt forbilde fra de første kristne der det fantes omsorgsfulle husverter.

Les gjerne mer på www.byggemennesker.blogspot.com

Oppdatering: Vårt Land har i løpet av dagen endret overskriften i artikkelen fra ”Menn dropper prestekjolen” til «Mannefall i prestekall».