• Slik starter man kristne hussamlinger
  • Om Sjur Jansen

Urmenighet

~ Et sted i kirkehistorien rotet vi oss bort.

Kategoriarkiver: Den norske kirke

Kristendommens historie – årstall og hendelser

18 tirsdag apr 2017

Posted by Sjur Jansen in Den norske kirke, tradisjonell menighet, urmenighet

≈ 5 kommentarer

Kristendommens historie starter i Bibelen, men den delen er gjort kort i denne oversikten. Jeg har tatt med både positive og negative hendelser gjennom århundrene, både i verden og i Norge. Men kan diskutere hva som skal defineres som kristendom.

Årstall Hva skjedde – i verden og i Norge?
1 Jesus blir født i Betlehem, et stykke utenfor Jerusalem. Årstallet kan diskuteres med noen år.
30 Jesus starter sitt virke. Han får elever, helbreder folk og refser den religiøse overklassen.
33 Jesus blir korsfestet og står opp igjen (påske), han drar til himmelen og sender sin hellige ånd (pinse). Peter holder en tale der han sier at Gud øser sin ånd over alle mennesker, enten de er kvinner, menn, gamle eller unge. 3000 blir døpt den dagen. De kristne fortsetter med samlinger i hjemmene, helbredelser og misjonering slik Jesus hadde vist dem. Noen drar helt til India i løpet av få år.
35 Paulus, en som jager kristne for å sette dem i fengsel, blir selv kristen.
44-95 Det nye testamentet skrives av flere forfattere over mange år, mange av tekstene er brev som Paulus sender til menigheter og enkeltpersoner.
100-tallet Mange kristne blir drept av myndighetene fordi de nekter å følge statsreligionens ritualer som er å ofre til den romerske keiserens bilde i tempelet, som om han var en gud. Forfølgelsene varer til 300-tallet.
200-tallet Tidlig på 200-tallet er det indikasjoner på at Origen bruker en liste med de 27 tekstene som NT består av i dag.
301 Armenia gjør kristendommen til statsreligion.
314 Albania tillater kristendommen.
313 Keiser Konstantin gjør kristendommen lovlig i Romerriket som  strekker seg rundt hele Middelhavet. I årene etter favoriserer romerne kristendommen og påvirker de kristne skikkene ved å innføre kirkebygninger.
324 Romerriket: I øst snakker man gresk. I vest snakker man latin. Keiser Konstantin flytter hovedstaden fra Roma i vest til Konstantinopel i øst. Konstantinopel ble tidligere kalt Bysants. I dag heter byen Istanbul, ligger i Tyrkia. Vikingene kalte byen Miklagard. Senere deler kristendommen seg etter disse linjen øst-vest.
325 Kirkemøte i Nikea lager trosbekjennelse for å vise avstand til arianismen. Og: Det første klosteret bygges i ørkenen.
300-tallet Flere kirkemøter sier at det ellers er enighet om at de 27 tekstene i NT virkelig er fra de første misjonærene. Og: Jerome oversetter Bibelen til latin (Vulgata-bibelen).
380 Romerne bestemmer at kristendommen blir statsreligion.
381 Konstantinopel blir sete for den ortodokse kirkes overhode: patriarken.
391 Romerne bestemmer at kun kristendom er lovlig.
395

 

Augustin skriver tekster som påvirker mange kristne, det handler for eksempel om hvordan tolke Bibelen. Han legger til syv apokryfe bøker til Jeromes GT, noe protestantene senere mener ikke skal være en del av Bibelen.
451 Kirkemøte. Splittelse. De orientalsk-ortodokse kirkene (Afrika, Asia) godtar ikke kirkemøtets lære om at Jesus har to naturer, den menneskelige og den guddommelige, slik resten av de kristne har som lære.
476 Vestromerriket faller sammen. Østromerriket, med Konstantinopel, fortsetter.
537 Haga Sofia bygges som kirke i Konstantinopel.
500-tallet Misjon i Skottland.
900-tallet Kristendommen sprer seg i Norge. Enkelte historikere mener kristne kom til Norge allerede på 600-tallet. Og: Paven driver et palass nærmest som et horehus og tar bestikkelser for å utnevne biskoper. Han myrder folk og påkaller guden Jupiter for hjelp. Pave Johannes XII er et mørkt kapittel blant katolikkene. Kan man i det hele tatt kalle denne paven en katolikk?
988 Den russisk-ortodokse kirken opprettes.
1000 Olav Tryggvason bygger den første kirken i Norge.
1024 Katolsk kristendom blir statsreligion i Norge med Olav den hellige, kristendommen kommer inn i lovverket. Mange kirker bygges på gårdene til rike personer. Den rike personen eier kirkebygningen og ansetter selv en prest.
1054 De kristne i Vest-Europa og de kristne i Øst-Europa splittes i to organisasjoner: Katolikker og ortodokse. Uenigheten gjelder om Den hellige ånd utgår kun fra Faderen eller også fra Sønnen.
1080 Paven forbyr oversettelser av Bibelen på andre språk enn latin.
1095 Paven vil erobre Jerusalem med makt. Det første korstog.
1181 Kun paven kan bestemme hvem som skal være helgen, man får ikke bestemme dette lokalt.
1100-tallet Den norske kongen Sigurd Jorsalfare, den siste vikingkongen, drar på korstog til Jerusalem. Han er innom Konstantinopel. Hjemme igjen innfører han tiende som er skatt folk må betale til Kirken. 30 klostre bygges i Norge. Munkene er godt utdannet fra Europa og hjelper norske konger med å skrive ned sagaer. Munkene dyrker også urter som kan brukes som medisin, de er som datidens leger å regne. I Europa har man lenge ment at kongen skal være Kirkens overhode. I Norge skiller Kirken seg fra kongen. De lokale private kirkene blir løsrevet fra kirkeeierne. Prester og biskoper får dermed høyere status. Det er 10 prosent skatt på all kornavling. Prestene får lønn av denne tienden.
1200-tallet Kristenfilosofen Thomas Aquinas mener det må være en plass etter døden som er hverken himmel eller helvete, en mellomplass: Limbo. Der havner alle som ikke fikk høre evangeliet. Valdensere avviser de katolske ordningene og baserer sin tro kun på Bibelen.
1204 Korsfarere fra vest skal til Jerusalem, men de stanser i Konstantinopel i øst og plyndrer byen. Bruddet mellom katolikkene i vest og de ortodokse i øst blir enda større enn det var i 150 år tidligere i 1054. Konstantinopel er fremdeles hovedstaden i Romerriket som nå kun finnes i øst. Under korsfarernes styre i 60 år, krymper Romerriket. Grekerne, de ortodokse kristne, vinner så byen tilbake.
1350 Gjennom flere hundre år har rike nordmenn gitt eiendommer til Kirken, også i testamenter, i håp om å kjøpe seg inn i himmelen. Nå eier Kirken 40 prosent av all jord i Norge.
1380 John Wycliffe oversetter Bibelen til engelsk og protesterer mot tradisjonene i Kirken. Bibelen skal være for alle, ikke bare prestene, mener han.
1415 Kirkemøte vedtar at John Wycliffe er en kjetter (vranglærer).
1453 Romerriket består nå nesten bare av byen Konstantinopel og noen områder rundt. Tyrkiske muslimer erobrer byen, dreper innbyggere eller gjør dem til slaver. Romerriket er kommet til sin ende.
1456 Gutenberg trykker verdens første bok; Bibelen (katolikkenes Vulgata-bibel).
1478 Den spanske inkvisisjon startes av kongehuset i Spania og godkjennes av paven etter press. Rettsaker mot personer som myndighetene tror har løyet om at de har blitt kristne. Flere tusen blir henrettet.
1517 Luther protesterer mot katolsk tro, protestantismen oppstår. Alle kristne, ikke bare prestene, skal få lese Bibelen, mener Luther. Man blir frelst av tro alene, sier han. Luther oversetter også Bibelen til tysk. Teologiske prinsipper: Nåden alene gir frelse. Bibelen alene gir rett lære. Alle kristne er prest. En far kan gjerne døpe sitt barn hjemme, man trenger ingen prest til det. I kirken er det likevel greit at ikke alle er prester, for da blir det rot.
1500-tallet Anabaptistene er en kristen bevegelse utenfor den etablerte kirke. Mener stat og kirke skal være adskilt og at hver menighet skal være selvstendig. Man skal være voksen før man blir døpt. Nekter å delta i krig.
1524 NT oversettes til dansk og kan dermed leses av nordmenn.
1525 William Tyndale oversetter Bibelen til engelsk.
1534 England bryter med katolikkene og lager sin egen kirke, teologisk lander de et sted mellom katolikker og protestanter. Den engelske kongen blir overhode for Den anglikanske kirke.
1536 Calvin starter kalvinismen og de reformerte kirkene. Lære: Gud har allerede bestemt hvem som skal bli frelst. Forbud mot bilder av Gud. Kirkene har ikke malerier. Om nattverden: Jesus er kun åndelig til stede, ikke fysisk til stede slik Luther, katolikkene og de ortodokse mener.
1537 Protestantismen blir statsreligion i Norge.
1540 Jesuittene (en type munker) godkjennes av paven.
1546 Katolikkene har møte imot protestantismen. Liturgien skal være lik i alle katolske kirker. Vulgata-bibelen skal være katolikkenes offisielle bibel.
1550 Hele Bibelen på dansk.
1560 Skottland forlater katolisismen og blir reformert. Beholder to sakramenter: Dåp og nattverd. Kun reformerte prester godtas. Teologien er inspirert av Calvin (fransk) og Knox (skotsk), blir til presbyterianisme. Har ikke biskoper, kun prester.
1567 London: Richard Fitz samler folk for å starte kirker som ikke er underlagt statskirken.
1581 Robert Brown starter en frikirke i Norwich.
1582 Nederland: The Congregational Church blir etablert.
1500-tallet 50.000 påståtte hekser blir brent.
1609 Baptister etablerer kirke i Amsterdam.
1611 Ny oversettelse av Bibelen til engelsk, kalles populært for King James Bible. Kongen bestemmer at det greske ordet ekklesia (forsamling) skal oversettes til kirke (church).
1620 102 forfulgte kristne reiser til Amerika med skipet Mayflower. De går inn for selvstendige menigheter (kongregationalisme).
1655 I Norge: Forbud mot at kristne holder gudstjenester som ikke er av luthersk kristendom (konventikkelplakaten).
1660 Den dansk-norske konge blir øverste leder for Kirken. Stat og Kirke blir blandet sammen. Prester kan være dommere.
1700-tallet Protestantisk pietisme oppstår: Legger vekt på personlig tro, man kan ha kristne samlinger i hjemmene, kvinnene får viktigere oppgaver og man sier nei til alkohol, man er også ivrige etter å hjelpe fattige. Og: Metodismen oppstår, en kristen bevegelse utenfor de etablerte kirkeorganisasjonene. Og: Opplysningstiden svekker Kirkens autoritet, samtidig er det kristne som er ledende innen vitenskapen mellom 1400 og 1900, for eksempel: Kopernikus, Galilei, Kepler, Newton, Descartes, Boyle, Faraday, Maury, Joule, Maxwell, Kelvin og Heisenberg.
1721 Kristendom forbys i Kina.
1736 Konfirmasjon blir påbudt i Norge. Er du ikke konfirmert, kan du ikke gifte deg eller vitne i retten. Det er også vanskelig å få jobb uten å være konfirmert.
1739 I Norge innføres folkeskole, for folk skal kunne lese Bibelen, salmene og Luthers lille katekisme.
1791 Skille mellom stat og kirke i USA.
1800-tallet Ulike kristne personer starter frie organisasjoner og kirkesamfunn som ikke er underlagt statskirken. I Norge starter Hans Nielsen Hauge en bevegelse som kalles haugianerne. Luthers tanke fra 1500-tallet var at alle kristne kan være prest. Men den norske lutherske kirken har for lengst strammet inn og er negativ til Hauge. I flere av de nye frie organisasjonene får kvinner full stemmerett og innpass i styre og stell lenge før det samme skjedde i politikken og samfunnet ellers. Fremdeles er det kun statskirken som har lov til å holde kristne møter. Haugianere blir arrestert. Hauge starter en rekke norske bedrifter. Og: Norges første sykepleier starter skole for sykepleiere. Dette blir til Lovisenberg sykehus som får et kristent verdigrunnlag. Skaffer seg røntgenapparat allerede i 1897.
1814 Norge får en grunnlov, der står det at kongen må være kristen (protestant/luthersk). Loven er negativ til munker og jøder.
1825 En gruppe kristne som ikke tilhører den norske statskirken, reiser til religiøs frihet i Amerika.
1845 Det blir lovlig å starte andre trossamfunn enn statskirken i Norge.
1865 Frelsesarmeen startes. De hjelper fattige. Slagord: «Suppe, såpe, frelse».
1870 Katolikkene sier at paven er ufeilbarlig i lærespørsmål.
1889 Norge: Ny skolelov. Sognepresten er ikke lenger den selvsagte formannen i skolestyret.
1895 Bibelen oversettes til nordsamisk.
1901 Pinsebevegelsen oppstår, man lager sine egne kirker. Lære: Kristne kan oppleve Gud gjennom Den hellige ånd og kan og bør delta mer i samlingene enn hva som er vanlig i de etablerte kirkene. Troen blir en mer personlig opplevelse.
1904 Selvstendig oversettelse av Bibelen til norsk. Tidligere kun justeringer av danske oversettelser.
1905 Baptistene organiserer seg.
1915 Første norske kvinnelige forstander («prest») utenfor statskirken (Gerda Karijord). Og: Det blir lov å være lærer i folkeskolen uten å tilhøre statskirken. Kristendomlærere måtte fremdeles tilhøre statskirken.
1918 Billy Graham født. Gjennom et langt liv er det mange millioner mennesker som er til stede når han preker.
1920 Menighetsråd innføres i Den norske kirke, noe som innebærer en viss demokratisering av menighetene.
1900-tallet Kommunisme i Øst-Europa, Russland og Kina forbyr kristendommen. Tusenvis av kristne blir drept. Alle kristne misjonærer må forlate Kina – bibler blir brent og alle kirker stengt. Fra 1976 er kristendommen delvis tillatt i Kina.
1947 Det lutherske verdensforbund (LVF) blir stiftet.
1948 Kirkenes Verdensråd etableres.
1950 Paven erklærer at Maria (moren til Jesus) ikke døde, men ble tatt direkte opp til himmelen.
1958 En kristen kirke blir startet i Korea, den vokser til 830.000 medlemmer i løpet av cirka 50 år og heter «Yoido Full Gospel Church».
1961 Første norske kvinnelige prest i statskirken (Ingrid Bjerkås).
1965 Katolikkene fornyer seg. Det er ikke lenger kun prestene som skal være aktive i messen (samlingene). Språket skal ikke være på latin, men på det språket der kirken ligger. Alle bør lese Bibelen, ikke bare prestene. Man skal være mer åpen overfor kristne som ikke er katolikker.
1967 Reinhard Bonnke starter misjonering i Afrika. Flere millioner mennesker blir kristne gjennom de neste tiårene.
1969 Norge: Kristendomslærere behøver ikke lenger tilhøre statskirken.
1970-tallet Kristendommen sprer seg spesielt i Sør-Amerika, Afrika og Asia. TV-predikanter i USA blir vanlig. Herlighetsteologi sprer seg i en del frikirker. Den sier at når du tror på Jesus, så blir du rik og får fremgang og du slutter å være syk. Teologien har røtter helt tilbake til starten av århundret.
1980-2000 Scenekirker oppstår. Man har band og lyskastere på en scene inne i kirken. Megakirker oppstår. Kan ha 10.000-30.000 besøkende hver uke. Er gjerne styrt av én mann med et rådgivende styre. Samtidig begynner en del kristne å forlate kirker for heller å møtes i hjemmene slik de første kristne gjorde.
2012 Norge har ikke lenger en statsreligion. Det er heller ikke lenger regjeringen som bestemmer hvem som skal være biskoper i Den norske kirke (statskirken). Kongen er ikke lenger den øverste leder av Den norske kirke.
2014 Staten og Den norske kirke skiller delvis lag i ny grunnlov i Norge. Fremdeles må kongen tilhøre den evangelisk-lutherske religion.
2015 Norge: Regjeringen bestemmer at omkring halvparten av religionstimene i skolen skal handle om kristendom.
2016 Paven (katolikkene) og patriarken for Den russisk-ortodokse kirken (den største ortodokse gruppen) møtes for første gang på 1000 år, med ønske om bedre samarbeid.
2017 Den norske kirke har ikke lenger staten som sin arbeidsgiver. Kirken blir et selvstendig rettssubjekt. Likevel er ikke stat og Kirke helt delt, mange kommuner eier kirkebygninger og kirkegårder, og en del mindre lover handler om Den norske kirke, for eksempel at overskuddet fra Opplysningsvesenets fond skal gå til Den norske kirke. Og: Første homofile par gifter seg i Den norske kirke. Og: Paven sier at gifte menn kanskje skal få lov til å bli prester, der det er prestemangel.

Oversikten kan bli bedre, kom gjerne med forslag.

Man kan diskutere hva som skal defineres som kristendom. Er det snakk om kun det kristne gjør som er i overenstemmelse med læren til Jesus? Eller gjelder det alt kristne gjør uansett? Eller er det snakk om også alt som gjøres av ikke-kristne som hekter på en kristen merkelapp av strategiske grunner?

Ifølge Jesus skal man elske Gud og sin neste. Mange kristne har levd ut, eller lever ut, disse idealene. Men det vises ikke i oversikten. Det meste av det kristne livet er for smått til å bli registrert av historikere, i sum er det likevel veldig mye. Det er neppe noen som har tall på hvor mange sykehus og barnehjem som kristne har bygget over alt i verden.

Reklame

Biskop er en enkel tjeneste

18 onsdag mai 2011

Posted by Sjur Jansen in Den norske kirke, husmenighet

≈ Legg igjen en kommentar

Atter en gang er det noen som er bekymret over at det er for krevende å være kirkeleder, denne gangen handler det om tjenesten biskop. Avisen Vårt Land har som overskrift i dag: ”Umenneskelig oppgave å være biskop?”

Det er ulogisk at Gud har bestemt en umenneskelig biskoprolle. For å finne en løsning på dagens problemer, mener jeg man må sjekke i NT hva biskoprollen gikk ut på opprinnelig. Så langt jeg kan forstå, var urbiskopene husverter i husmenigheter. Det er en helt overkommelig oppgave:

Man må åpne sitt hjem for samlinger. Man bør utøve omsorg, men slett ikke utøve makt. Man kan holde et innlegg når det er samling, men skal ikke være alene om å holde innlegg. Man skal helst dra hjem til syke i menigheten og be for dem. Man står ikke i et religiøst hierarki.

Flere personer langt opp i det kirkelige hierarkiet tar nå til orde for å diskutere biskoprollen og hva den skal inneholde. En av disse sier i Vårt Lands artikkel at biskopkandidater gjerne vil være åndelig leder, men de orker ikke personalbehandling og konflikter som skal løses.

Jeg er redd ”løsningen” blir at biskoper skal preke mer, mens man på siden har en sterkere administrerende direktør som kan ta seg av personalet og papirene i byråkratiet.

Isolert sett er det bedre med en direktør med tid og lyst enn en biskop uten tid og lyst. Men en direktørstruktur vil fremdeles holde det allmenne prestedømme nede.

For å få en virkelig forandring, må man tilbake til den opprinnelige biskoprollen. Ergelig at så få er villige til å diskutere den.

Kirkestreik ikke noe problem, bortsett fra begravelser

26 søndag sep 2010

Posted by Sjur Jansen in Den norske kirke, husmenighet

≈ Legg igjen en kommentar

Noen timer på overtid unngikk Den norske kirke streik i helgen. Denne gangen var det kirketjenere, organister og kontorfolk det gjaldt. Neste gang kan det være presten som truer med streik.

Her er noen løsninger hvis kirken stenger dørene:

  1. Besøk en annen menighet i nærheten, for eksempel en frimenighet. Hva med å henge opp en liste på kirkedøra over andre menigheter i lokalmiljøet?
  2. Invitér til kristne hussamlinger, slik de første kristne gjorde, de hadde ikke kirker, organister, prester eller tariffavtaler.
  3. Gjør gratis innsats slik at kirken kan holde dørene åpne. Dette kan ikke kalles streikebryteri, innsatsen er jo gratis.Riktignok er det enkelte områder der menighetens medlemmer ikke kan overta direkte, for eksempel kan ikke hvem som helst kjøre traktor på kirkegården for å gjøre klar til nye begravelser. Men i stedet for orgelmusikk kan noen spille gratis på gitar eller piano eller i det minste låse opp kirken.
  4. Gjør om på samlingene. Hvis ingen kan spille på instrument eller preke, så gjør som de første kristne: lag et måltid, start samtaler, kom med ulike innslag. I dagens kirker må man da flytte litt på kirkebenkene og hente noen bord i kjelleren.
  5. Konfirmasjon er ikke nevnt i Bibelen, det er noe som Kirken har funnet på en gang i kirkehistorien. Hold eventuelt en privat fest, du bryter ikke med Bibelen ved å ikke ha konfirmasjon i Kirken.
  6. Bryllup er nevnt i Bibelen, men vielser ble på den tiden ikke arrangert av kirken eller av prester. Både kirker, prester og kirkelige vielser er noe som kom senere. Du kan få papirene i orden fra myndighetene uten prest.
  7. Dåp er en del av misjonsoppdraget som Jesus ga de kristne. Men Bibelen sier ikke at man må være prest for å døpe. Faktisk nevner Bibelen ikke en eneste prest som døper, av den enkle grunn at det fantes ikke prester blant de første kristne.
Ordet prest i dag stammer fra det greske ordet for eldste, derfor vil noen hevde at det fantes prester den gangen. Men da blander man begrepene. Det egentlige ordet for prest på gresk brukes i Bibelen om alle kristne.Selv er jeg for troende dåp, altså ikke barnedåp, men at man bestemmer selv. Men enten man er for det ene eller det andre, behøver man ikke prest eller kirke i dag. Den norske kirke kaller seg luthersk. Luther gikk inn for at man kunne døpe sine barn hjemme, derfor kan ikke norske prester protestere hvis du eller noen andre døper hjemme.
Jeg har tidligere spurt Den norske kirke om dåp og fikk til svar at den godtar dåp som er foretatt andre steder, så lenge dåpen er skjedd i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn. Dåp kan altså foretas i andre menigheter eller kirkesamfunn, eller hjemme, og man mister ikke medlemsskap i Den norske kirke av den grunn. Les mer om dåp her.
  8. Nattverd finnes i Bibelen, det var i forbindelse med måltider i husmenighetene. Når dette beskrives i Bibelen, er det ingen prest som settes frem som krav for å dele ut nattverd. Alle kristne kan gjøre dette.
  9. Begravelser er nevnt i Bibelen, men de ble ikke ordnet av kirken eller av en prest.Nesten alt ved begravelser kan ordnes privat eller ved hjelp av et begravelsesbyrå. Man behøver ikke prest eller kirke. Man behøver ikke være medlem av Den norske kirke.Men det er selvsagt et problem hvis de som graver er i streik, for selve plasseringen av de døde bestemmes av myndighetene, det er i Norge ikke lov å begrave døde hvor man vil. Det er bra, ellers kan man plutselig ha kjøpt en hytte med døde kropper begravd utenfor.
Mitt syn er at myndighetene burde regulere flere tomter som begravelsesområder eller spre-asken-områder og at disse områdene kan drives av private organisasjoner eller av myndighetene som et alternativ til kirkegårdene.Det eneste egentlige problemet ved en kirkestreik er altså begravelser. Ved en eventuell streik håper jeg myndighetene skjærer gjennom og finner en løsning ved det punktet.

    Vårt Land skrev om streikefaren her, her og her.

Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med blant 10 andre abonnenter

Siste innlegg

  • Ordene som avslører menighetens egentlige verdier
  • Kristendommens historie – årstall og hendelser
  • I går, dagen før palmesøndag, spiste Jesus middag hjemme hos en syk mann.
  • Kirkesatire kan være til hjelp
  • De første kristne – ny bok av Sjur Jansen

Kategorier

  • Den norske kirke (3)
  • husmenighet (7)
  • Jesus (1)
  • prest (5)
  • tradisjonell menighet (6)
  • Uncategorized (5)
  • urmenighet (6)

Blogg på WordPress.com.

Privacy & Cookies: This site uses cookies. By continuing to use this website, you agree to their use.
To find out more, including how to control cookies, see here: Infokapselsretningslinjer
  • Følg meg Følger
    • Urmenighet
    • Har du allerede en WordPress.com-konto? Logg inn nå.
    • Urmenighet
    • Tilpass
    • Følg meg Følger
    • Registrer deg
    • Logg inn
    • Rapporter dette innholdet
    • Se nettstedet i Leser
    • Behandle abonnementer
    • Lukk denne menyen
 

Laster kommentarer...