Jeg heter Sjur Jansen og er fra Oslo. Jeg er interessert i hvordan samlingene til de første kristne var. Ikke for at kristne i dag skal kopiere urmenigheten i hver detalj, men for å forstå hvilke verdier som lå til grunn for løsningene de valgte den gangen. Det er disse urverdiene som må være førende for kristne i dag. Jeg mener tradisjonelle kirker i dag er for langt unna disse verdiene.
NOEN IDEALER I MENIGHETSLIVET
• Ha tid til hverandre
• Organisk
• Likestilling og likeverd
• Ikke tvang eller monopoler
• Gjensidig underordning
• Frie innslag og rom for ulike gaver
• Ikke tradisjon som rettesnor
• Felles ansvar for teologi
• Tjenerinnstilling
• Organisere seg slik venner gjør
Jeg mener kirkebenker og kirkehierarki bør byttes med likestilling og organiske samlinger i hjemmene rundt et måltid, inspirert av urmenighetene i NT. Den gangen hadde ingen prekemonopol, men alle i menigheten kunne komme med frie innslag. Biskopene var husverter som åpnet hjemmene, de hadde ikke makt over menigheten eller særrettigheter til å dele døpe eller dele ut nattverd.
Jeg har en annen blogg som med mange artikler forklarer mitt syn, den heter bygge mennesker.
E-post: sjur@byggemennesker.no
Nettside: byggemennesker.no
Blogspot: byggemennesker.blogspot.com
Jeg har skrevet en bok om urmenigheten, om husmenighetene den gangen, om ikke-hierarki og om dagens kirker der man dessverre har tyngdepunktet på en scene. Jeg tror kristne bør legge tyngdepunktet i husmenigheter. Jeg sier altså tyngdepunkt. Det betyr ja konserter og kristne organisasjoner og slikt, men ikke tyngdepunkt der. Boken heter «Fra urmenighet til scenekirker», den koster 170 kr inkl porto og kan bestilles ved å sende meg en e-post: sjur@byggemennesker.no. Nyhet 2016: Se også den nye boken min «De første kristne».
Denne boken gir deg en del teologiske overraskelser. De første kristne hadde for eksempel ikke kirker. Boken sammenligner urmenigheten med dagens kirker.
Urmenighet 
Hei, det er interesant det du skriver, men jeg syns du drar det vel langt. I NT står det også at det skulle være orden. Jeg tror også det er lurt at slike grupper har et utadrettet mål. Vi skal dra omsorg for hverandre, men hva er menighet, er ikke det å bygge hverandre opp, og hjelpe hverandre til å leve nært Jesus og nå ut til nye mennesker?
Hei, Unn-Harriet. Man kan få orden på tre måter: a) Hierarki, noen bestemmer. b) Tradisjoner og programmer. c) Gjensidig underordning.
Selv går jeg inn for gjensidig underordning fordi jeg mener dette er idealet i NT. I en samling kan det ganske enkelt bety høflighet. Altså at man ikke forstyrrer når noen holder et innlegg, og at de andre ikke forstyrrer når en selv holder et innlegg.
Jeg er ikke mot at man en gang i blant bruker en ordstyrer eller noe slikt, hvis det skulle være nødvendig. Men hvis man med orden mener at det skal være en prest eller pastor som generelt bestemmer i menigheten, og som nærmest har monopol og plikt til å preke i hver samling, da mener jeg man er i utakt med NT.
Jeg mener det er en fare for at man tar utgangspunkt dagens kirker og dagens tradisjoner når man velger løsninger for orden. I dagens kirketradisjon skal det helst være et program i gudstjenesten og man skal helst ha mange aktiviteter plassert under samme paraply, og i Den norske kirke har man til og med en del statlige oppgaver som vielser og plassering av døde. Dermed ses hierarki som den opplagte løsningen på orden. Men jeg mener NT er mot hierarki. Og jeg mener hierarki har noen negative bivirkninger for menighetslivet.
Hvis man starter i den andre enden, og studerer samlingene til urmenigheten i NT, som ikke drev med vielser og begravelser, som ikke hadde kirkebygninger, som ikke hadde statlige oppgaver, som ikke hadde monopolprester, men som møttes i hjemmene rundt et måltid, da åpner det seg en annen mulighet for orden: Gjensidig underordning.
Er for øvrig enig i det siste du skriver.
Hei. Bare en kommentar til uttrykket «orden» som Unn-Harriet viser til.
Dette er et dirkete feilsitat og misforstått/missbrukt bibelvers som er hentet fra 1.kor 14,33: For Gud er ikke en uordens Gud, men en freds Gud. De fleste siterer dette verset slik: For Gud er ikke en uordens Gud , men en ordens Gud.
Gud har selvsagt ikke uorden, men det er forskjell på Guddomelig orden/system og menneskelig orden/system.
La meg ta et eksempel på forskjellene. Når Gud skapte og fortsetter å skape liv i naturen er det en prosess som følger de Gudommelige lover og forordninger. Feks. en løvetann blomstrer opp om våren, og etterhvert blir det frø som vinden tar tak i og spres ut over marker og enger. Ingen vil vel si når en går tur ute i Guds frie natur og ser på en blomstereng at det er uorden. Nei, men det er en gudommelig frihet og fred/orden.
I vår menneskelige/fallne naturs forståelse av orden er det annerledes. Vi tenker i rette lingjer, trange bokser og vil kontrolere ned til minste detalj (militær tankegang). Et eksempel fra våre hager. Jeg nevnte løvetann som jeg også synes her er et fint bilde på forskjellen mellom menneskelig orden og Guds fred/orden. Vi liker ikke løvetann i hagene våre! Vi har rette kanter mellom plen og bed, roser og busker og andre blomster er nøye organisert og plassert i ordnede og riktige forhold til hverandre.
Ikke noe galt i det å ha fine hager men dette er en menneskelig tanke og handling og hvis vi åndeligjør disse bildene så finner vi disse to motsettningene også i vår menighetsforståelse og praksis.
Skulle vi ikke etterhvert våge å la Gud få ha kontrollen?