En biskop i Den nordisk-katolske kirke har bestemt seg for å preke vanligvis i bare fem minutter, forteller Vårt Land i dag. Det er uvanlig at prekener er så korte i tradisjonelle kirker. Selv er jeg vokst opp med lange prekener i frikirker. Men vent nå litt, står det egentlig noe om prekener i Bibelen?
Nei, ordet preken fins ikke, så det oppsiktsvekkende burde ikke være at prekenen til denne biskopen er kort. Det oppsiktvekkende burde være at man i det hele tatt har prekener i kirker i dag.
Ord som ligner på preken, er forkynnelse, oppmuntringer og undervisning. De to siste hører med når kristne samles, slik jeg leser NT. Forkynnelse derimot, er i NT rettet mot folk som ikke er kristne, man kan like gjerne si evangelisering, for ordene henger ofte sammen slik: forkynne evangeliet.
Når det gjelder undervisning, så sier NT at det er noe hele menigheten har ansvar for.
NT maler altså et helt annet bilde enn en prest/pastor som holder prekener til folk som allerede er kristne. Spørreundersøkelsen som Vårt land har i artikkelen, er dermed ganske misvisende. Avisen spør hvor lang en preken skal være. Du kan velge mellom åtte muligheter, fra to minutter til en time. Men du kan ikke velge å svare at det ikke skal være noen prekener.
Dette ligner på spørsmål som «Når sluttet du å slå din kone? En dag siden? Eller ett år siden?»
Urmenighet 
«As the pulpit goes, so goes the church»
Det er et kirkehistorisk faktum at store vekkelser og reformasjon alltid følger i kjølvannet av sann, bibelsk forkynnelse (Luther, Calvin, Wesley, Whitefield – alle store talere). Videre er det påfallende at det første som skjer når Ånden faller på pinsedag, er at Peter taler/preker/forkynner for folket. Paulus holder en lang tale i apg 20, så lang at unge Evtykus sovner og faller ut av vinduet. Han taler for folket i Athen på Areopagos i apg 17. I Apg 8,4 leser vi om de som blir spredt av forfølgelse, og drar rundt og forkynner/evangeliserer, og da er det nok snakk om å samtale i små grupper, men i nesten vers leser vi om Filips forkynnelse, og der bruker grunnteksten et annet ord, nemlig å proklamere/utrope (ekerussen på gresk).
Du skriver også at de første kristne ikke hadde prester. Som du kanskje vet, kommer ordet «prest» fra det greske presbyteros, som i min bibel er oversatt til «eldste». Følgelig hadde de unektelig «prester» i aposteltiden, selv om presteskapet på den tiden ikke kan sammenlignes hverken med dagens prester, eller den gammeltestamentlige presteordningen.
1Tim 5:17
De eldste som er gode forstandere, skal aktes dobbel ære verd, særlig de som arbeider i tale og lære.
Hmm. Prester (presbyteros, eldste), forstandere (hyrder i menigheten) som arbeider i tale og lære. Dette er klartekst, ikke tolkning.
Jeg er helt enig med deg i at den tradisjonelle kirken, som du kaller den, er på villspor, og jeg støtter tanken om huskirker og det at alle skal få bruke sine nådegaver inn i menighetslivet, til oppbyggelse for de andre, men dersom du tar utleggelsen av ordet, forkynnelsen, undervisningen, ut av den kristne samlingen, så har du forlatt Bibelens kirke, enkelt og greit. Det er ikke så svart/hvitt som aom at ene siden har en rent formell, katolsk og ritualistisk, livløs gudstjeneste, og den andre siden er fullstendig blottet for både form og innhold.
Nei, Paulus talte ikke så lenge at en gutt sovnet. Han samtalte. Sjekk gresken, det står dialog, pluss to ord til som betyr å snakke sammen.
Mange steder brukes ordet dialog i NT, men i moderne bibeloversettelser er ordet samtale byttet ut med ordet tale, dermed tror man at det er snakk om prekener, for det er man vant med i dagens tradisjonelle kirker.
Når det gjelder Peter, så henvendte han seg til folket. Og det er jo nettopp det som er mitt poeng, det er snakk om utadvendt virksomhet til ikke-kristne. Det samme gjaldt Paulus i Athen.
Jeg er klar over at dagens ord prest stammer fra ordet eldste. Men husk at Peter sier at alle kristne er prester, han sier ikke at alle kristne er eldste. Peter visste altså forskjellen på en prest og en eldste. Derfor mener jeg at de første kristne ikke hadde særskilte prester.
1. Tim 5:17 bruker på gresk logo(s) og didaskalia, altså ord og undervisning. Logos kan bety litt av hvert, alt fra «slik henger universet sammen» til rett og slett å snakke/diskutere. Men det kan også brukes om å tale. Men logos er uansett noe annet enn forkynnelse som er et annet gresk ord.
Du bruker et engelsk uttrykk med ordet «pulpit». Hvor finner du det ordet i Bibelen? For meg ser det ut som at du rett og slett forminsker hovedtrekkene ved en tradisjonell kirke ned til hjemmekirke.
Du påstår jeg fjerner undervisning fra menigheten. Men jeg skriver jo i innlegget mitt at undervisning hører hjemme i menigheter. Du påstår videre at jeg går inn for menighetsliv blottet for form og innhold. Det er en påstand som er helt ut i lufta.
Ok, for det første beklager jeg om du forsto det slik at jeg påsto at ditt menighetsliv er blottet for form og innhold. Det jeg mente var å gi et bilde av to ytterkanter, hvor den ene blir karikert som rent rituale, den andre totalt løst fra alt som heter form og innhold. Jeg vet ikke hvordan et allminnelig møte hos deg ser ut, men jeg håper og tror at du og de du samles med har gode møter med Jesus Kristus «midt iblant dere».
Ordet «pulpit» finner du for eksempel i Neh 8,4 (KJV), hvor Esra taler fra denne, og det står atpåtil at den ble laget for dette formålet, men jeg regner med at du forstår at det ikke er møbelen jeg sikter til, men forkynnelsen som kommer fra den. For å klargjøre så mener jeg at et busskur er en fullverdig kirke med en gang vitnesbyrdet om Kristus kommer inn. Der tror jeg vi er veldig enige.
Logos brukes, som du sier, til mye forskjellig. Paulus bruker det for eksempel i 1. Kor 1, «Ordet om korset», og jeg kan ikke forstå annet enn at det er snakk om evangeliet. Jesus bruker det i lignelsen om såmannen. Jeg ser derfor ikke hvordan du kan sette et klart skille mellom logos-forkynnelse og evangelie-forkynnelse, og jeg ser heller ikke hvordan en type skal være mer egnet for ikke-kristne. Jeg trenger evangeliet fortsatt, og kommer nok til å gjøre det en stund til.
Når det gjelder prestene, er jeg enig i at den gammeltestamentlige ordningen, der prestene hadde en spesiell tilgang til Gud som resten av folket ikke hadde, er opphevet, og vi er alle prester, og har dermed tilgang til Gud, for å være i tabernakel-bildet. Mitt poeng var at de første kristne også hadde hyrder over seg, ikke makt-hyrder som bestemmer ut fra sin egen autoritet, slik som skremmebildet av de katolske middelalderprestene, men velmenende hyrder som ut fra forsamlingens tillit hadde en spesiell tjeneste inn imot å formane og rettlede de øvrige. Altså ikke sjefe-prester, men åndelige fedre.
Vi kjenner til ordet «dialog» som samtale, men når dette ble skrevet hadde ordet en annen betydning. Strong’s Concordance definener det som «dispute, preach (unto), reason (with), speak». Det har altså flere nyanser enn det norske «samtale». Det er imidlertid godt mulig at Paulus var ganske så uformell i sin forkynnelse, noe jeg tror er positivt.
For å oppsummere: Jeg støtter tanken om lavkirkelig fellesskap fullstendig, men jeg tror ikke det er mulig å ta bort forkynnelsen, og da mener jeg proklamasjon og eksposisjon av Bibelen i et større fellesskap, utført av en som har nådegave til det. Om vedkommende holder på i 5 min, som vår venn, biskopen, eller i timesvis, er helt irrellevant. Har han et budskap fra Gud, skal han bære det frem.
Ordet preke finnes ikke norske bibeloversettelser, men ordet brukes i kirkene. Preke betyr gjerne monolog uten mulighet til replikker eller drøfting. Preke defineres ulikt, men det ser ut til at du mener det betyr forkynne.
Det greske ordet som gjerne oversettes til forkynne, er kerusso. Det betyr at man kunngjør noe offentlig, gjerne på vegne av en myndighet, for eksempel statsmakten, eller i kristen sammenheng Jesus. I NT er kerusso gjerne koblet til ordet evangelium, det betyr gode nyheter, man kunngjør altså nyheter. For folk som er kristne, er det ikke nyheter lenger.
I NT er kerusso ofte koblet til å forkynne noe for et større område, slik som til alle folkeslag, i alle byer osv. På engelsk er ordet noen ganger oversatt til å publisere, slik stemmer forståelsen overens med at forkynne er ikke noe man gjør i en hjemmesamling, men det handler om å gå ut for å fortelle nyheter til flest mulig. Jeg forstår dette som utadrettet virksomhet for å treffe folk som ikke har hørt evangeliet.
Når folk var blitt kristne, mener jeg samlingene var slik Paulus beskriver dem. Da spiste man sammen og i tillegg kunne en etter en i samlingen bidra med innslag. For eksempel med en sang, undervisning eller et ord til oppmuntring.
1. Kor 14:30: ”Hva mener jeg så, søsken? Jo, når dere kommer sammen, har én en salme, en annen et ord til lærdom, én har en åpenbaring, én har tungetale, en annen har tydningen. Men la alt tjene til å bygge opp. (…) La to eller tre tale profetisk, og la de andre prøve det de sier. Men hvis en annen får en åpenbaring mens han sitter der, skal den første tie. For dere kan alle tale profetisk, men én om gangen, slik at alle kan lære og alle bli oppmuntret.”
Det ser ikke ut som at listen fra Paulus er uttømmende, han kommer bare med eksempler. Midt i alt dette regner jeg derfor med at også GT og brevene fra apostlene ble lest og drøftet. I et av sine brev ber Paulus om at brevet hans skal bli lest opp i nabomenigheten. Men det står ikke da at hyrden(e) skal ha monopol på å tolke brevet.
Enkelte var flinkere til å undervise enn andre, om hva de hadde fått høre fra apostlene og hvordan GT peker på Jesus, jeg kan gjerne bruke samme uttrykk som du og kalle det for «utlegging av ordet». Men det er ikke det samme som å forkynne (kerrusso) som handler om utadrettet nyhetsvirksomhet.
Legg også merke til at Paulus sier «la de andre prøve det de sier». Selv om det er ulike gaver i menigheten, så er menigheten i fellesskap sikkerhetsnett. Det viser også alle oppfordringene som gikk til hele menigheten, dvs om å rettlede hverandre, ta vare på troen osv.
Poenget mitt er at å forkynne er noe annet enn å undervise. Og når det gjelder undervisning i antikken, så var det vanlig å samtale. Og selv om det var fint om de eldste kunne undervise, så gikk oppfordringen til hele menigheten om å undervise hverandre.
Jeg tror du drar skillet mellom de ulike ordene alt for langt, og hvis du leser systematisk vil du se at begrepene står om hverandre, og betegner ikke adskilte metoder for forkynnelse, men flere aspekter ved det samme.
Når det gjelder ordet «preke» oppgir bokmålsordboken «forkynne» som synonym til dette, og forklarer det som å «utrope, utsi, formane, propagandere, prate eller snakke sammen», derfor mener jeg det er legitimt å bruke disse ordene om hverandre på norsk.
«Forkynn Ordet» skriver Paulus i 2. Tim 4,2, og da bruker han både kerusso og logos i samme åndedrett, og han legger til «i tide og utide», og forkaster derfor fullstendig tanken om at der er en spesiell situasjon der man skal gjøre dette, og det er galt i en annen. I Rom 2,21 bruker han kerusso når han sier «du som forkynner at en ikke skal stjele, stjeler du?», altså formaningsforkynnelse, og formaningene er uten tvil ment for kristne, da de er de eneste som har forutsetning til å følge dem. Allerede i neste vers bruker han logos på samme måte når han omtaler formaning om å ikke drive hor. Paulus skiller altså ikke disse to begrepene, og det burde heller ikke vi gjøre. Ofte er kerusso koblet på evangelion, som du sier, men ikke hver gang, og dermed er der ikke noe klart skille.
Evangelion kan like gjerne oversettes med «godt budskap» som «gode nyheter». Hvis dette gode budskapet bare var ment å forkynnes én gang så lurer jeg på hvorfor det blir gjentatt et uoverskuelig antall ganger på forskjellige måter i Bibelen. Hvis evangeliet bare er et helvetesvaksine og 4 åndelige sannheter, så kan jeg forstå ditt ståsted, men slik jeg ser det er evangeliet altomfattende, og så stort at jeg kan bruke hele livet på å skue inn i det, uten å bli ferdig.
Så nok en gang vil jeg få si at jeg er hjertlig enig med alt du sier om at opplæring, formaning og oppbyggelse er et ansvar og et privilegium for alle i menigheten, men jeg ser overhodet ingen grunn til å spille det ut mot at én skal preke, forkynne eller lære når menigheten samles. Ikke så å forstå at alle andre bare skal gå inn og ut av kirken og se på det som skjer, men alt til sin tid. Grunnen til at en slik forkynnelse ikke åpner for diskusjon og drøfting er enkel: Så langt det er sann forkynnelse ut fra Guds ord så er det ikke et diskusjonstema. Det er Guds Ord til den forsamlingen, og Guds autoritet, og mennesket skal tie og lytte. Det var en fristelse for Moses å gå nærmere og studere den brennende tornebusken, men Gud sa at han ikke fikk komme nærmere, men at han skulle dra skoene av føttene, for stedet var hellig grunn. Slik er også forkynnelsen av Guds ord.
Ordet preke kan forsøksvis forklares på to ulike måter: a) Hva er nærmeste synonym i Bibelen? b) Hvordan brukes preke-ordet i våre dager?
Angående b: Det er selvsagt slik at når to snakker sammen, så kan den ene plutselig si, ofte litt negativt ment : ”Nå bare preker du”. Dette er en form for slang eller at man strekker et ord ut fra sin normale betydning. Så tar ordbøker dette opp som en av mange måter å bruke ordet på.
Men det er ingen som tror at når det i kirkeprogrammet står at presten skal preke, så skal han gå rundt å småprate med folk.
Den vanlige betydningen er at en prest/pastor holder en monopol-monolog, gjerne inne i en kirke, uten at det er anledning til komme med spørsmål, eller å drøfte, protestere, rettlede eller lignende.
Det er ved dette punktet vi har vår egentlige uenighet. Hvis jeg forstår deg rett, så mener du at det skal være prestelignende personer som pr definisjon vet bedre enn resten av menigheten, og som er over menigheten, og som skal ha monopol på å preke i menigheten, og de andre skal ikke ha anledning til å sette spørsmålstegn ved noe av det som blir sagt.
Jeg mener det da i tilfelle følger logisk at disse personene alltid har 100 % rett teologi. Men i praksis viser det seg at slike personer har ulik teologi, derfor kan de ikke ha 100 % rett alltid.
Derfor mener jeg at hele menigheten må være sikkerhetsnett, og hele menigheten må bidra når man er sammen.
Du skriver: ”Så langt det er sann forkynnelse ut fra Guds ord så er det ikke et diskusjonstema.” Helt enig, hvem kan være mot et slikt utsagn? Men i tilfelle må det samme gjelde for alle som kommer med sann forkynnelse, enten man er korgutt eller erkebiskop. Er det sant, så er det sant. Derfor blir slike utsagn retorikk i mine ører.
For å være mer konkret, kan du gjerne nevne navnene på noen slike prestelignende personer som i dag aldri tar feil om teologi og der menigheten derfor aldri skal være sikkerhetsnett.
Litt til: Jeg skiller ikke mellom logos-forkynnelse og evangelie-forkynnelse, slik du mente lenger opp. Jeg skrev: «Men logos er uansett noe annet enn forkynnelse som er et annet gresk ord.» Jeg skiller altså mellom to greske ord som betyr to forskjellige ting.
Du nevnte 2. Tim 4:2. Det er et brev mellom apostler. De reiste rundt, ordet betyr utsending, de var ikke hyrder. Når Paulus sier «forkynn ordet» til en slik omreisende mann, må man anta at han tenker på utadrettet virksomhet. Noen setninger senere skriver han «Men Herren var med meg og ga meg styrke til å fullføre forkynnelsen, så alle folkeslag kunne få høre.» Igjen: Utadrettet.
Du nevnte også Rom 2,21, også der kan det være snakk om utadrettet forståelse. Paulus snakker til kristne jøder som ikke vil gi slipp på loven. Man kan altså se for seg at de han nevner i avsnittet, sto på torget og forkynte at man skulle følge loven.
Jeg mener ikke at det er vanntette skott mellom slike begreper. Det kan for eksempel være overlapp når en apostel er i ferd med å overbevise en gruppe til å bli kristne og halvparten har bestemt seg.
Men jeg ser ikke at du har bevist at det blant de første kristne fantes en skikk der en prestelignende hyrdeperson i hver menighet hadde monopol på lese fra Bibelen og tolke den. Paulus beskriver menighetslivet motsatt.
Timoteus er ikke en apostel, han var hyrde i menigheten i Efesus. Apostlene var de 12 + Paulus. Han var med Paulus en periode, men i år 65 slår han seg ned i Efesus som biskop. Derfor er også Timoteus-brevene og Titus kalt for hyrdebrevene eller pastoralbrevene.
Når vi først er inne på disse, kan jeg jo ta med et avsnitt:
1Tim 3:1f
Det er et troverdig ord: Om noen gjerne vil ha et tilsynsembete, så er det en god gjerning han har lyst til. Derfor må en tilsynsmann være uklanderlig, én kvinnes mann, edruelig, sindig, verdig, gjestfri, dyktig til å lære andre,
Tilsynsembete er episkope, eller biskop, om du vil. Dette kaller Bibelen for en god gjerning, og du spotter og latterliggjør den. Jeg synes det er påfallende at du fremholder det allmenne prestedømme, og at alle har lik rett til å tolke Bibelen, men likevel har du en egen tolkning som motstrider det store flertall, og som du mener er den absolutte sannhet. Og dersom alle har like stor rett til å tolke Bibelen, så må vi vel følge fleretallet? Eller mener du at der ikke finnes et absolutt sannhet, og at det er min subjektive oppfatning av sannheten som må følges? Din holdning er en av mange eksempler på at det å ikke følge tradisjonen blir en tradisjon i seg selv.
Og for n-te gang: Jeg mener ikke at vi alle skal underlegge oss en pave som skal ha monopol på alt av bibeltolkning. Dette har jeg sagt flere ganger, men du fortsetter å latterliggjøre det som om det var det jeg mente. Du undergraver det faktum at Bibelen sier at noen har fått nådegave til å være lærer og hyrde, og karikerer den ordningen som Gud selv har innsatt og velsignet i 2000 år. Bibelens modell er gjensidig underordning, ikke gjenstridig opprør.
Driv gjerne husmenighet, jeg tror det er knallbra og bibelsk tvers gjennom! Samtal om Gud og om Bibel med liten og stor, korgutt og erkebiskop! Jeg håper det blir til rikelig velsignelse både for deg og de du samtaler med! Men ikke tro at du har den eneste nådegaven Gud noensinne har gitt.
1Kor 12:4f
Det er forskjell på nådegaver, men Ånden er den samme.
Det er forskjell på tjenester, men Herren er den samme.
1Kor 12:21
Øyet kan ikke si til hånden: Jeg trenger deg ikke! – eller hodet til føttene: Jeg har ikke bruk for dere!
At du kaller Timoteus for hyrde/biskop, tror jeg du har hentet fra Tradisjonen, og det er litt pussig siden du har en blogg som kalles Skriften alene.
Timoteus var apostel, sammenlign 1. Tess 1:1 med 2:7. I tillegg kalles Barnabas (Apg 14:14) og andre personer for apostler, så det er ikke bare de 12 pluss Paulus som var apostler.
Er det da du eller jeg som har rett når det gjelder antall apostler? Jeg mener dette er et eksempel på at ingen av oss er perfekte i teologi, derfor må vi alle justeres av andre, derfor må menigheten være sikkerhetsnett.
Samtidig er jeg helt med på at noen er flinkere enn andre i teologi eller til å fortelle poenger fra Bibelen. Eller til å ta vare på andre, eller hva det måtte være. Folk er utstyrt med ulike gaver og det er kjempefint. Men monologer uten mulighet til justering fra andre, det er jeg skeptisk til.
Jeg synes du går alt for langt når du sier jeg spotter og latterliggjør bare fordi jeg har et annet syn på ulike tjenester enn det du har.
Du skriver også: «Men ikke tro at du har den eneste nådegaven Gud noensinne har gitt.» Dette synes jeg er usaklig personangrep, så jeg forsøker å runde av for denne gang, før debatten utvikler seg enda mer. Vi kan heller begynne på ny frisk en annen gang.
Tilbaketråkk: Katolikken » Tradisjonelle preiker held seg godt i lys av NT
Ja, det høres ut som en god plan. Ønsker deg Guds velsignelse over liv og tjeneste!
Kjære broder!
Det høres ut som du har sett lyset! Jeg har skummet meg gjennom et par av dine innlegg, og det minner en del om de ting som jeg selv har erfart gjennom min egen tro. Mye av det du skriver minner om det som er skrevet ned allerede av Witness Lee og Watchman Nee, som har utkrystallisert seg i deres vitnesbyrd.
Her er er to sider som viser til hva Herren har allerede utført gjennom dem, og hva han ønsker videre.
http://www.lsm.org
denne siden er en samleside av utgivelser for både skriftlig og muntlig av Witness Lee og noe av Watchman Nee
http://www.rhemabooks.org
denne siden er for fri oversatt materiale er hentet på vegne av de ovennevnte
Håper og se deg igjen