Atter en gang er det noen som er bekymret over at det er for krevende å være kirkeleder, denne gangen handler det om tjenesten biskop. Avisen Vårt Land har som overskrift i dag: ”Umenneskelig oppgave å være biskop?

Det er ulogisk at Gud har bestemt en umenneskelig biskoprolle. For å finne en løsning på dagens problemer, mener jeg man må sjekke i NT hva biskoprollen gikk ut på opprinnelig. Så langt jeg kan forstå, var urbiskopene husverter i husmenigheter. Det er en helt overkommelig oppgave:

Man må åpne sitt hjem for samlinger. Man bør utøve omsorg, men slett ikke utøve makt. Man kan holde et innlegg når det er samling, men skal ikke være alene om å holde innlegg. Man skal helst dra hjem til syke i menigheten og be for dem. Man står ikke i et religiøst hierarki.

Flere personer langt opp i det kirkelige hierarkiet tar nå til orde for å diskutere biskoprollen og hva den skal inneholde. En av disse sier i Vårt Lands artikkel at biskopkandidater gjerne vil være åndelig leder, men de orker ikke personalbehandling og konflikter som skal løses.

Jeg er redd ”løsningen” blir at biskoper skal preke mer, mens man på siden har en sterkere administrerende direktør som kan ta seg av personalet og papirene i byråkratiet.

Isolert sett er det bedre med en direktør med tid og lyst enn en biskop uten tid og lyst. Men en direktørstruktur vil fremdeles holde det allmenne prestedømme nede.

For å få en virkelig forandring, må man tilbake til den opprinnelige biskoprollen. Ergelig at så få er villige til å diskutere den.