En kvinnelig prest er ansatt i Johanneskirken i Bergen. En gruppe i menigheten protesterer og vil heller ha en ”konservativ bibeltro prest”, altså etter deres mening en mannlig prest. Dette skriver Vårt Land i dag. Her gjelder det å rydde opp i begrepene, for konservativ og bibeltro er ikke nødvendigvis det samme.

For hvis man går inn for prester, så er man etter mitt syn ikke bibeltro. Da er man konservativ. Da har man hermetisert tiden som kom etter de første kristne, det vil si den tiden da man begynte å bygge kirker, snekre prekestoler, lage hierarkier. Man finner ikke slikt blant de første kristne i NT.

Slik mener jeg Bibelen beskriver de første kristne menighetene:

  • Alle var prester
  • Noen var husverter, de ble gjerne kalt for eldste
  • Både kvinner og menn var husverter (eller ”prest” som man sier i dag)
  • Husvertene hadde ikke religiøse monopoler til å preke eller døpe
  • Man holdt samlinger i hjemmene rundt et måltid
  • Idealet var full likestilling og null hierarki

Når folk spør om jeg er for eller mot kvinnelige prester, må jeg derfor svare: ”Jeg er teologisk i mot både kvinnelige og mannlige prester. Men jeg er for både kvinnelige og mannlige husverter.”

NT viser at det vi i dag kaller prest og biskop, det var samme person. Det er ulogisk å protestere mot kvinnelige prester og kalle det ubibelsk hvis man samtidig går inn for biskoper over prester.

Det fins altså et tredje syn på kvinnelige prester, fint om flere kunne begynne å drøfte det synet.