Ordet preken fins ikke i Bibelen, så hvorfor preker man i kirkene?

En biskop i Den nordisk-katolske kirke har bestemt seg for å preke vanligvis i bare fem minutter, forteller Vårt Land i dag. Det er uvanlig at prekener er så korte i tradisjonelle kirker. Selv er jeg vokst opp med lange prekener i frikirker. Men vent nå litt, står det egentlig noe om prekener i Bibelen?

Nei, ordet preken fins ikke, så det oppsiktsvekkende burde ikke være at prekenen til denne biskopen er kort. Det oppsiktvekkende burde være at man i det hele tatt har prekener i kirker i dag.

Ord som ligner på preken, er forkynnelse, oppmuntringer og undervisning. De to siste hører med når kristne samles, slik jeg leser NT. Forkynnelse derimot, er i NT rettet mot folk som ikke er kristne, man kan like gjerne si evangelisering, for ordene henger ofte sammen slik: forkynne evangeliet.

Når det gjelder undervisning, så sier NT at  det er noe hele menigheten har ansvar for.

NT maler altså et helt annet bilde enn en prest/pastor som holder prekener til folk som allerede er kristne. Spørreundersøkelsen som Vårt land har i artikkelen, er dermed ganske misvisende. Avisen spør hvor lang en preken skal være. Du kan velge mellom åtte muligheter, fra to minutter til en time. Men du kan ikke velge å svare at det ikke skal være noen prekener.

Dette ligner på spørsmål som “Når sluttet du å slå din kone? En dag siden? Eller ett år siden?”

Har Pinsebevegelsen forlatt “Skriften alene”?

Forleden dag fikk også pinsevenner en slags trosbekjennelse, kalt trosgrunnlag. Det vil si, ikke pinsevenner generelt i verden fikk dette, men de av dem som tilhører den norske organiserte Pinsebevegelsen. Saken ble omtalt i avisen Vårt Land.

Blant pinsevenner og mange andre er det vanlig å si “Skriften alene”. Med det mener man at kirkehistorien, eller det som gjerne kalles Tradisjonen som inneholder pave, prestedrakter, helgener og lignende, må legges bort som rettesnor.

Heller ikke bøker eller gamle prekener fra pinsepastorer eller Luther kan brukes som autoritet for tro og lære. Ja, til og med gamle trosbekjennelser har ingen verdi i uttrykket “Skriften alene”, for gamle trosbekjennelser stammer fra Tradisjonen.

Det betyr ikke at man er uenig i de gamle trosbekjennelsene eller mye av det som er sagt i tidligere prekener. Men det betyr at de ikke kan brukes som autoritet i teologiske diskusjoner.

Enkelte forsøker å lage en hybrid. Men logikken bryter sammen hvis man sier både “Skriften alene” og “Skriften står i en særstilling” samtidig. Man må velge en av påstandene.

Er “Skriften alene” nå skjøvet ut av Pinsebevegelsen?

Det ferske trosgrunnlaget til Pinsebevegelsen starter med å etablere Bibelen som Guds ord. Tredje setning sier så at Bibelen er øverste autoritet. Da lurer jeg på hva eller hvem som er autoritet nummer to, er det pastoren, evangelistene, Pinsebevegelsen, Den hellige ånd, andre kristne, norsk lov, Lederrådets leder, pinseskolene, menighetsmøtet, eldsterådet, regionlederne, Barratts gamle bøker, LED-samlingen eller teksten i trosgrunnlaget? Man burde ha gitt et hint om dette i teksten.

Ved å si “Bibelen er øverste autoritet”, sier Pinsebevegelsen egentlig i sitt trosgrunnlag at “Skriften står i en særstilling”. For hvis Bibelen står øverst, må det nødvendigvis finnes  andre autoriteter lenger ned.

Da trosgrunnlaget skulle vedtas, var det grovt sett kun ledere som var invitert. Satt alle og tenkte: “Ja, Bibelen er øverst, deretter kommer jeg og de andre lederne som nummer to”?

Problemet er i tilfelle at lederne er litt uenige, hvordan kan de da være autoritet nr to alle sammen?

Jeg har noen spørsmål til Pinsebevegelsen:

• Hva betyr uttrykket “Bibelen er øverste autoritet”?
• Er “Skriften alene” forlatt som prinsipp?
• Hvem/hva er i tilfelle autoritet nr 2?
• Hvor i autoritetshierarkiet er i tilfelle det allmenne prestedømme plassert?

(Samme blogginnlegg fins også på den andre bloggen min: Bygge Mennesker.)

En pastor ble innsatt som konge i en menighet. Er du negativ til det, bør du også være mot innsettelse av hovedpastor.

 

En pastor for en stor kirke i USA ble forleden innsatt som konge i menigheten, forteller avisen Vårt Land. Man brukte en seremoni som forsøksvis skulle ligne på kongeinnsettelser blant jøder for flere tusen år siden. Han ble omkranset av bibeltekster som var på gammeldags rulll, han fikk et bønnesjal over skulderen, og han ble løftet opp i en stol og ble båret rundt på scenen.

Film av dette lå på Youtube, men er blitt stanset pga rettighetsspørsmål. Men hva er egentlig forskjellen på denne innsettelsen og innsettelser i andre kirkesamfunn? Hvorfor er folk så kritiske?

Har man ikke like mye symbolbruk også i andre kirker? Får ikke vanligvis presten og biskopen en fin kappe eller noe fint å holde i? Blir ikke den som innsettes en leder i menigheten? Får ikke lederen en rekke med religiøse monopoler? Skal ikke innsettelsen bety at lederen skal være autoriteten? Blir ikke lederen plassert på den fineste plassen inne i kirken, den plassen der alle benkene er siktet inn mot og der scenelyset setter ham over alle andre? Får ikke lederen lønn av kirken? Synger ikke menigheten en sang etter innsettelsen? Bruker man ikke en liturgi?

Og hva er egentlig galt med ordet konge? Du sier kanskje at det er jo navnet på Jesus i Bibelen, og det kan ikke kristne bruke om seg selv. Men bruker ikke for eksempel pinsevenner tittelen hovedpastor, et ord som kun brukes om Jesus i Bibelen?

Hvis du synes filmen og kongeseremonien er frastøtende, så tenk gjennom hva som er likt eller hva som skiller den fra det kirkesamfunnet du selv tilhører.Hvis du derimot mener filmen er et fint eksempel på menighetsliv, så fortell gjerne hvor i NT du finner en slik kultur.

Selv går jeg inn for ikke-hierarki blant kristne, jeg ønsker å bidra til at det allmenne prestedømme frigjøres. Dessverre er det mange kristne som har organisert seg hierarkisk.

Et av argumentene for hierarki er at da hindrer man at flokken blir en sekt. Men gang på gang ser man at sektene har en leder, og flokken som følger etter er gjerne stor.

Det sunneste og tryggeste er ikke-hierarki. I NT ser man at dialog brukes mye. Og Paulus oppfordrer hele menigheten til å være teologisk sikkerhetsnett.

Men i de fleste kristne grupperinger i dag går man inn for hierarkisk lederskap, og man bruker innsettelsesseremonier der man gjerne fjerner seg fra Bibelen og setter biskop over prest eller bruker fine titler som hovedpastor. Hierarkister bør derfor veie sine argumenter når de kritiserer denne amerikanske kongepastoren.

Les også:


Katolikkene bruker biskopdrakter som får en til å tenke på konger.

Pinsepastor har storkonge som forbilde.

Lege diskriminert på grunn av sitt vitenskaplige syn

En organisasjon har utlovet en belønning på 1 million dollar hvis du finner ut hvordan livet oppsto evolusjonelt. Sagt på en annen måte: Det fins ikke en god vitenskaplig forklaring på evolusjonens start. Likevel i Norge i dag: En lege fikk ikke jobb fordi han ikke tror på evolusjonsteorien, i følge Vårt Land.

Det er bevist at det går nedover med oss genetisk for hver generasjon. Det vi kan observere, er altså det motsatte av evolusjon. Dette burde i seg selv være nok til å ikke tro på evolusjonsteorien som påstår at en stein kan bli en orm og en orm kan bli et menneske.

Et viktig poeng i en debatt om evolusjon, er at mye som kalles evolusjon, slett ikke er evolusjon. Definisjonen på evolusjon skifter nemlig.

Mye som kalles evolusjon, er egentlig bare naturlig utvalg hvor det brukes geninformasjon som allerede finnes. Det betyr at DNA-informasjonen ikke har kommet opp på et høyere nivå, men dyrene har brukt DNA som de arvet av sine foreldre. En grå mus får for eksempel hvite og sorte avkom, og de som har best pelskamuflasje overlever. Det er naturlig utvalg, ikke evolusjon. Informasjonen om hvit eller sort pels lå i genene fra før.

Et dyr kan ha også mistet DNA, eller virus kan ha stjålet DNA. Heller ikke dette er ekte evolusjon, for evolusjon må lage informasjon som ikke fantes fra før på jorda noe sted. 

Så har vi også sovende DNA som kan blitt slått på av ytre påvirking eller av annet DNA. Også her ligger informasjonen i genene allerede, det er ikke snakk om evolusjon. 

DNA kan også klippe og lime i annen DNA. Det er altså flere varianter av at DNA styrer annen DNA. 

Konkrete påstander om evolusjon må sjekkes mot alt dette før man kan lande på at det er snakk om ekte evolusjon.

Det er ikke snakk om vitenskap mot tro, men at man tolker fakta ulikt. Derfor kan man like gjerne si at legen ble diskrimert pga sitt vitenskaplige syn.

Jeg har skrevet en rekke artikler med evolusjonskritikk. Start gjerne med disse argumentene mot evolusjon.

Skaper TV-overføringer optimale rammer for kristne samlinger?

En prest vil ikke preke fordi det er uenighet om gudstjenestene skal overføres på TV til aldershjemmet i bygda, skriver avisen Vårt Land i dag. Det går an å være enig eller ikke i den saken. Men det er noe annet jeg bet meg merke i. Presten som heter Åshild Brenne argumenterer med at uten TV vil det være lettere for menigheten å delta. Presten forklarer til avisen hvorfor hun er mot TV-overføring:

– Det er ikke i pakt med mitt syn på formidling. Jeg skal formidle et nærvær og en tilstedeværelse. Jeg er opptatt av dynamikken mellom menighet og prest, av menighetens deltakelse i gudstjenesten og av de indre bildene som skapes i dette rommet. 

Menighetens deltagelse? Tja, til en viss grad deltar menigheten når den synger en salme. Men den deltar i langt mindre grad enn presten som får lov til å komme med sine egne tanker. Det er til og med kanskje presten som har bestemt hvilke salmer som skal synges, derfor er menighetens deltagelse svært liten i forhold til hva den kunne vært med andre rammer.

Avisen spør hva Stein Erik Vetland i Datatilsynet mener om saken. Han forteller hva han tidligere svarte da en gudstjeneste skulle holdes på et aldershjem og TV-overføres til andre avdelinger:

– Da ga jeg beskjed om at filmkameraet bør være rettet mot dem som deltar, ikke mot folk som sitter i salen. De som deltar må selvfølgelig være orientert.

Her ser man en helt annen definisjon av ordet deltagelse. Datatilsynet mener at de som sitter i salen, deltar ikke. Det er de fremme på scenen som deltar. Vel, det var i alle fall slik Vetland ordla seg i farten, og slik mange andre vil definere ordet deltagelse.

 

Det blir som å spørre “Deltok du i landskampen i går?” Er du fotballspiller på landslaget, vil du svare ja. Men hvis du satt på tribunen og sang, deltok du da i kampen? 

 

Til og med kirkeministeren har engasjert seg i saken og mener presten har tatt feil beslutning.

 

Stakkars prest som har så mange mot seg. Jeg er enig i prinsippet som presten legger frem, nemlig at det er lettere for menigheten å delta når samlingen ikke blir filmet. Men argumentet blir hult når Kirken normalt ikke lar folk delta på linje med presten uansett om kameraene er slått på eller ikke. Men det kan jo være at denne presten ikke følger vanlig tradisjon her og lar menigheten faktisk delta med kommentarer, prekener og ulike innslag som ikke er styrt og silt av presten.

 

Kirkeministeren mener gudstjenester er offentlige, derfor kan man like gjerne overføre dem på TV. Men går man til de første kristne, ser man at de holdt samlinger i hjemmene, samlingene var ikke offentlige. Riktignok kommer Paulus med et eksempel der en person som ikke kjenner menigheten, stikker hodet inn døra. Så et visst slingringsmonn må vi ha i hvordan vi definerer de første kristne samlingene: offentlige eller private.

 

Men selv om det er et visst slingringsmonn, må vi uansett se på de oppfordringene som NT gir om samlingene og hvordan de første kristne skulle være overfor hverandre. Når vi har sjekket disse oppfordringene, så kan vi tenke over om de passer til TV-overføringer. Jeg synes de ikke passer til TV. Folk vil begynne sceneformidling fordi de har et publikum, de vil slutte å ta vare på hverandre og rettlede hverandre slik NT oppfordrer til. Det passer seg ikke å personlig rettlede et annet menneske når samtalen skal overføres til et stort publikum. De som samtaler, vil holde tilbake slik at samtalen ikke oppnår hensikten.

 

I en hjemmesamling, slik de første kristne var samlet, er det mulig å legge frem temaer som gjelder personlige forhold, hvis man vil. Folk vil vegre seg for å gjøre noe lignende på TV. De første kristne hadde måltidssamlinger, der var det naturlig plass og rammer til å lytte til hverandre og støtte hverandre.

 

Men hva med de på aldershjemmet da? Hvis de ikke var blitt opplært gjennom et langt liv til å være benkeslitere, ville de ha holdt samlinger selv på aldershjemmet og ikke vært avhengig av å se TV-oveføring fra en annen samling. Er de for slitne til å ta slike initiativ, kan folk som er kristne besøke dem og holde samlinger, eller de kan bli hentet fra aldershjemmet til hjemmesamlinger.

 

Jeg sier ikke dermed nei til kristelige TV-programmer. Men jeg sier at denne presten har prinsipelt rett. Man må skille mellom kristne samlinger og TV-programmer om kristen tro.

 

Mitt poeng er å drøfte hva deltagelse betyr. Jeg skrev om deltagelse også for noen dager siden, øverste leder i Den norske kirke ønsker mer deltagelse fra menighetsmedlemmene. Hvis man virkelig ønsker det, har jeg to stikkord på veien: Hjemmesamlinger og ikke-hierarki.

 

PS: I NT står det noen få ganger om gudstjeneste, det var for eksempel å hjelpe fattige, noe man for så vidt kan gjøre både privat og offentlig. Men så langt jeg kan se, så bruker ikke NT ordet gudstjeneste om samlingene som de første kristne hadde. 

Sjekk gresken selv på nettet

I Sandnes sto folk i kø i natt for å kjøpe den nye norske oversettelsen av Bibelen. Vårt Land viser en anmeldelse i dag. Jeg vil bare minne om at denne oversettelsen ikke er den eneste som er på norsk. En annen oversettelse heter Bibelen Guds ord.

Selv besøker jeg gjerne greske nettbibler for å sjekke hvilke ord som er brukt før man oversatte til norsk, eller for å sjekke hva ulike engelske oversettelser bruker av ord. Her er to slike nettbibler:

• Bluletterbible
• Searchgodsword

I slike nettbibler kan man også se forklaring til greske ord. Et eksempel: Når man i norske bibler gjerne skriver at de første kristne var samlet i “øvre sal”, så mister man et poeng som ligger i det greske ordet, nemlig at øvre sal var kvinnenes rom i vanlige bolighus.

Enkelte ganger når bibelleksikon skal forklare ord, tar de utgangspunkt i dagens kirkeordning og ikke i hvordan opplegget var blant de første kristne. Andre ganger viser bibelleksikon kun to-tre ordbetydninger, når det er fem-seks å velge blant. Derfor bør man sjekke flere kilder før man gjør seg opp en mening.

Vårt Land har skrevet om den nye oversettelsen også her  og her.

Biskop er en enkel tjeneste

Atter en gang er det noen som er bekymret over at det er for krevende å være kirkeleder, denne gangen handler det om tjenesten biskop. Avisen Vårt Land har som overskrift i dag: ”Umenneskelig oppgave å være biskop?”

Det er ulogisk at Gud har bestemt en umenneskelig biskoprolle. For å finne en løsning på dagens problemer, mener jeg man må sjekke i NT hva biskoprollen gikk ut på opprinnelig. Så langt jeg kan forstå, var urbiskopene husverter i husmenigheter. Det er en helt overkommelig oppgave:

Man må åpne sitt hjem for samlinger. Man bør utøve omsorg, men slett ikke utøve makt. Man kan holde et innlegg når det er samling, men skal ikke være alene om å holde innlegg. Man skal helst dra hjem til syke i menigheten og be for dem. Man står ikke i et religiøst hierarki.

Flere personer langt opp i det kirkelige hierarkiet tar nå til orde for å diskutere biskoprollen og hva den skal inneholde. En av disse sier i Vårt Lands artikkel at biskopkandidater gjerne vil være åndelig leder, men de orker ikke personalbehandling og konflikter som skal løses.

Jeg er redd ”løsningen” blir at biskoper skal preke mer, mens man på siden har en sterkere administrerende direktør som kan ta seg av personalet og papirene i byråkratiet.

Isolert sett er det bedre med en direktør med tid og lyst enn en biskop uten tid og lyst. Men en direktørstruktur vil fremdeles holde det allmenne prestedømme nede.

For å få en virkelig forandring, må man tilbake til den opprinnelige biskoprollen. Ergelig at så få er villige til å diskutere den.